EBP-Nor har tilrettelagt for to nye vitenskapelige publikasjoner, en om svalbardrein og den andre om lunder, som bruker komplette høykvalitets referansegenomer og historiske eksemplarer til å studere de genomiske konsekvensene av langvarig isolasjon, liten populasjonsstørrelse og klimaendringer i disse karismatiske arktiske organismene.
Svalbardrein
Svalbardreinen er en endemisk underart som koloniserte Svalbard-øygruppen for ca. 6000–8000 år siden og viser nå en rekke fysiologiske og morfologiske tilpasninger til sitt arktiske habitat. I en ny studie, publisert i tidsskriftet iScience, brukte forskere en ny kromosomnivåforsamling for svalbardrein til å analysere 133 reingenoomer fra Svalbard og det meste av artens holarktiske utbredelsesområde.
Forskerne fant at langvarig isolasjon og høye innavlsnivåer kan ha bidratt til reduksjon av svært skadelige – og i mindre grad, moderat skadelige – alleler i svalbardreingenomet. Dette tyder på at svalbardreinpopulasjonen kan være mer motstandsdyktig mot genetiske trusler som innavlsdepresjon enn andre reinpopulasjoner.
Lunder
Arktis opplever den raskeste oppvarmingen globalt, noe som fører til endringer i utbredelsen av biotaen og øker potensialet for hybridisering. Imidlertid er genomiske bevis på nylige hybridiseringshendelser i Arktis uventet sjeldne.
I en ny studie, publisert i tidsskriftet Science Advances, brukte forskere helgenomsekvensering av moderne og 122 år gamle historiske eksemplarer til å undersøke opprinnelsen til en arktisk hybridpopulasjon av lunder på Bjørnøya, Norge.
Forskerne fant at hybridiseringen mellom den høyarktiske, storvokste underarten F. a. naumanni og den tempererte, mindre underarten F. a. arctica begynte så nylig som for seks generasjoner siden på grunn av en uventet sørlig utbredelsesutvidelse av F. a. naumanni. Dessuten fant forskerne et betydelig tidsmessig tap av genetisk mangfold på tvers av arktiske og tempererte lundefolk.
Implikasjoner for bevaring
Funnene i disse to studiene har viktige implikasjoner for bevaring av arktiske organismer i møte med klimaendringer. Studien av svalbardrein antyder at arten kan være mer motstandsdyktig mot genetiske trusler enn tidligere antatt. Imidlertid antyder studien av lunder at hybridisering og tap av genetisk mangfold allerede skjer i noen arktiske populasjoner, noe som kan gjøre dem mer sårbare for klimaendringer.
Disse studiene understreker viktigheten av å bruke komplette høykvalitetsreferansekromosomer og historiske eksemplarer til å studere de genomiske konsekvensene av klimaendringer i arktiske organismer. Denne informasjonen kan brukes til å utvikle mer effektive bevaringsstrategier for disse artene.