Fuglene i Norge utgjør en stor biodiversitet, og hver art har en mer eller mindre unik nisje i naturen vår. De er viktige deler av økosystemet, og ved å observere dem i tid og rom kan vi få innsikt i klimaendringer og tilstanden til miljøet vårt. EBP-Nor-prosjektet er godt i gang med å kartlegge genomet til fuglene i Norge ved hjelp av dyktige kollegaer med taksonomisk og økologisk kunnskap og som har gitt oss tilgang til verdifulle prøver.
Blant de ikke-truede artene vi har sekvensert, finner vi flere fra spurvefamilien. Kjernebiteren (Coccothraustes coccothraustes), med sitt kraftige nebb som kan knekke harde frø, og den fargerike bokfinken (Fringilla coelebs), som singaliserer at våren har kommet, og den lett gjenkjennelige blåstrupen (Luscinia svecica) med sin klare sang. Løvsangeren (Phylloscopus trochilus), vår minste og mest utbredte fugl, synger sin melankolske, melodiske sang, og den livlige grønnsisiken (Spinus spinus) som trives godt i norske skoger. Dompapen (Pyrrhula pyrrhula), med sitt karakteristiske røde bryst, er et ikonisk vintertegn som vi forbinder med den kalde årstiden og vinterhøytidene. Spettmeisen (Sitta europaea) med sin fabelaktive evne til å klatre nedover trestammer med hodet først og som vi kan se her i Norge året rundt. Gråtrosten (Turdus pilaris) med sin ikke så melodiske sang, men en meitemark spesialist som vi kan se hoppe rundt over hele landet på jorder og plener, og ofte i din egen hage. Tornskate (Lanius collurio) hører til varsler-familien og er en trekkfugl med utberedelse i sør-Norge. Den lever av større insekter, men tar også krypdyr, smågnagere og noen ganger mindre fugler. Det spesielle er at den ofte spidder byttet sitt på torner eller piggtråd for så å spese det ved en sernere anledning – derav navnet tornskate
En annen kjent fugl du ofte finner nærme der du bor er skjæren (Pica pica) med den svart-hvite drakten og den svært lange stjerten med grønn metallglans. Selv hvordan den flyr er karakteristisk med sine raske vingeslag avløst av korte glideflukter. Skjæra er knyttet til en del overtro her i Norge, som for eksempel så betyr det ulykke å rive ned reiret til skjæra. Og man trodde en kunne forutsi godt og dårlig vær avhengig av hvor skjæra fløy hen. Hvis skjæra skrek nær huset, satt på taket, hakket i veggene eller lignende, så varslet den om fremmedfolk. Hvis skjæra skrek om natten så skulle det bli brann, og hvis den satt på husdyr så var det et dårlig tegn.
Samtidig som vi kartlegger de livskraftige fuglene, holder EBP-Nor også et ekstra øye med arter som er mer utsatte. Blant spurvefuglene har vi sekvensert den sårbare grønnfinken (Chloris chloris), trolig på grunn av sykdommen gulknopp (Trichomonas-parasitten). Utenfor spurvefuglene har vi sekvensert den ikoniske snøugla (Bubo scandiacus) som er kritisk truet i Norge på grunn av klimaendringer og har vært totalfredet siden 1965. Bestanden svinger kraftig med tilgangen på byttedyr som lemen og mus, noe som gjør at antall individer kan variere betydelig fra år til år. Snøugla er kjent for sin lydløse flukt, takket være fjærens unike struktur, og den er godt tilpasset det kalde klimaet med sin hvite fjærdrakt og tykke dunlag.
En annen ikonisk art som trenger vår oppmerksomhet er lundefuglen (Fratercula arctica), også kjent som sjøpapegøye. Selv om den er en av de vanligste sjøfuglene langs kysten, er den svært truet. Oljeforurensning og fiskeredskaper utgjør store trusler for bestanden, og siden lundefuglen kun legger ett egg per hekkesesong, er det vanskelig å bygge opp bestanden etter nedgang.
EBP-Nor har også sekvensert Norges nasjonalfugl, fossekallen (Cinclus cinclus). Denne sterke, lille fuglen trives langs rennende elver og er kjent for sin dyktighet som dykker. Og sist, men ikke minst, har vi sekvensert ærfuglen (Somateria mollissima), vår største dykkerand. Ærfuglen sitt genom er publisert i Journal of Heredity https://doi.org/10.1093/jhered/esae042.
EBP-Nor fortsetter arbeidet med å samle inn prøver fra mange flere karakteristisk norske fuglearter. Her er vi er svært avhengige av faglige kolleger, eller hobby-ornitologer som kan bidra med (blod)fjærprøver eller blodprøver fra enkelt-individer. Prosjektet krever samarbeid på tvers av hele Norge, så hvis du har mulighet til å skaffe prøver fra en art vi ennå ikke har sekvensert, ta gjerne kontakt! Sammen kan vi sikre en enda bedre forståelse av fuglelivet og bidra til bevaring av artsmangfoldet.
Mye av informasjonen skrevet om hver av fuglene er hentet fra Store Norske Leksikon. Du kan lese mer om artene EBP-Nor har jobbet med og publisert slik som snøugla (https://doi.org/10.1101/2024.07.05.602039) og lundefuglen (https://doi.org/10.1126/sciadv.adh1407). Følg med på nettsiden vår da det er der vi publiserer artikler og genome assemblys for hver art EBP-Nor har sekvensert.
